Kon i historien
61 pages
Danish

Vous pourrez modifier la taille du texte de cet ouvrage

Kon i historien , livre ebook

Obtenez un accès à la bibliothèque pour le consulter en ligne
En savoir plus
61 pages
Danish

Vous pourrez modifier la taille du texte de cet ouvrage

Obtenez un accès à la bibliothèque pour le consulter en ligne
En savoir plus

Description

Kon i historien giver nogle eksempler pa, hvordan lAesning af historisk kildemateriale i et konsperspektiv kan fore den historiske forskning frem til ny viden om fortiden. Bidragyderne drofter konsforhold i henholdsvis oldtidens GrAekenland og middelalderens Vesteuropa og forskellige aspekter af dansk historie i henholdsvis 1700-, 1800- og 1900-tallet. Bogens bidrag inddrager imidlertid ogsa generelle introduktioner til de virkninger, konshistoriske forskningsfelter har haft i den tidligere forskning. Det er ambitionen, at bogen vil kunne bruges som inspiration for historikere, som onsker at benytte sig af kon som analysekategori i historieforskningen.

Sujets

Informations

Publié par
Date de parution 01 octobre 2004
Nombre de lectures 0
EAN13 9788771246216
Langue Danish

Informations légales : prix de location à la page 0,0065€. Cette information est donnée uniquement à titre indicatif conformément à la législation en vigueur.

Exrait

Redigeret af Agnes S. Arn rsd ttir Jens A. Krasilnikoff
K n i historien
Introduktion
Agnes S. Arn rsd ttir og Jens A. Krasilnikoff
Denne bog om k n i historien udspringer af en seminarr kke, som blev afholdt ved Historisk Institut ved Aarhus Universitet i for ret 2002. Alle bidragydere med undtagelse af professor Ida Blom fra Bergen var p dav rende tidspunkt ansat ved instituttet. Det viste sig, at medarbejderne nogenlunde kunne d kke en kronologisk diskussion af temaet k n i historien, men ud fra hver deres forskellige historiske omr der. S ledes dr ftede Jens A. Krasilnikoff og Agnes S. Arn rsd ttir k nsforhold i henholdsvis oldtidens Gr kenland og middelalderens Vesteuropa, mens Nina Koefoed, Merete B ge Pedersen og Anne Trine Larsen ber rte forskellige aspekter af dansk historie i henholdsvis 1700-, 1800- og 1900-tallet. Bogens bidrag er imidlertid ogs forbundet p andre m der; seminarr kken tog med Ida Bloms bidrag udgangspunkt i en generel introduktion til de virkninger, k nshistoriske forskningsfelter har haft i den tidligere forskning. Inspireret af Ida Bloms foredrag fremlagde Jens A. Krasilnikoff og Agnes S. Arn rsd ttir indblik i den tidligere forsknings arbejde med k nshistoriske problemstillinger i henholdsvis oldtid og middelalder og pegede desuden p flere muligheder for videre arbejde med det k nshistoriske perspektiv i de to perioder. Nina Koefoed, Merete B ge Pedersen og Anne Trine Larsen talte alle over afgr nsede problemstillinger, men refererede l bende til resultaterne fra de f rste tre foredrag og gav vurderinger af den nyere forskning, der relaterer sig til deres respektive emner. P denne m de kan man forst K n i historien som en bog, der udg r en sammenh ng i kraft af sine tematiske og kronologiske rammer, og i kraft af den gensidige inspiration og det sl gtskab, som bandt seminarr kkens bidrag sammen.
Bogen indeholder omarbejdede udgaver af de holdte foredrag i seminarr kken og indledes med en artikel af Ida Blom om k n som analysekategori i historisk forskning. Artiklen giver tillige en historiografisk oversigt over udviklingen inden for k nshistorisk forskning. I det sene 1700-tal var den pr get af en essentialistisk-biologisk k nsforst else, mens debatten i 1800-tallet var pr get af diskussioner om kvindeundertrykkelse og om kvinders konomiske rettigheder. Det var f rst i k lvandet p den nye kvindebev gelse i 1960 erne og 1970 erne, at interessen for kvinde- og k nshistorie genopstod, nu f rst og fremmest som en akademisk disciplin. Denne udvikling f rte til en r kke nye landvindinger inden for forskellige historiske emner, noget som mange af bidragene her illustrerer. De handler b de om en ny forst else af centrale historiske begreber s som arbejde og politik og om at opdage, i hvor h j grad regulering af seksualitet og k nsbestemte normer har v ret vigtige for den historiske udvikling. Blom understreger ogs betydningen af at bruge k n som analysekategori i tv rkulturelle historiske studier.
Efterf lgende pr senterer Jens A. Krasilnikoff en r kke eksempler p , hvorledes den tidligere forskning har forholdt sig til og forvaltet k nshistoriske problemstillinger i oldtidsforskningen, og viser dern st, ad hvilke veje forskningen bev ger sig i disse r. Refleksioner over k nnets betydning indgik som dele af st rre, sammenh ngende litter re fremstillinger fra den gr ske oldtid. Der eksisterer imidlertid ikke fra den gr sk-romerske oldtid et samlet v rk om kvinder, m nd eller begge k n. I stedet har oldtidsforskningen med skiftende held udnyttet de informationer og refleksioner, der afspejler de holdninger til k nnene, som fandtes og cirkulerede i oldtidens Gr kenland. Jens A. Krasilnikoff viser afslutningsvis, hvorledes denne information b de kan udnyttes til at perspektivere konomisk- og mentalitetshistoriske problemstillinger, og hvorledes anl ggelsen af et k nsperspektiv kan udnyttes til at bev ge andre, traditionelle forskningsfelter i nye retninger.
Agnes S. Arn rsd ttir tager udgangspunkt i den forskningshistoriske udvikling, der knytter sig til forhold i den h viske kultur. Unders gelser af, hvordan middelalderens resbegreb var knyttet til b de k n og k rlighed, har til dels deres r dder i den ldste kvindehistoriske forskning. I den blev der fokuseret meget p kvinders position, mens den nyeste forskning i st rre grad har unders gt kulturen i et k nsperspektiv. Denne udvikling fra at fokusere p middelalderens kvinder til k n er et resultat af 1970 ernes og 1980 ernes forskningsudvikling. R dderne til denne moderne forskning findes dog langt tilbage hos nogle af 1700-og 1800-tallets forfattere, som viste interesse for b de kvinderne og familielivet.
Agnes S. Arn rsd ttir fokuserer p , hvordan beskrivelser af middelalderens konflikter og k rlighedsidealer blev overleveret til eftertiden. Kildematerialet indbyder s rlig til dr ftelse af sp rgsm let om k rlighed og middelalderens krigerkultur i et k nsperspektiv. I artiklen gives en historiografisk baggrund for denne diskussion, krigernes k rlighed til kvinder skildres, og det viser, hvordan forestillinger om liv og d d genspejler middelalderens syn p re.
Nina Koefoed unders ger med sit bidrag konstruktionen af k n i relation til kategorierne seksualitet, gteskab og for ldreskab. Med udgangspunkt i Christian V s Danske Lov (1683) unders ger hun indledningsvis, hvorledes man under enev lden regulerede u gteskabelig seksualitet, for derefter at f lge forandringer i reguleringen af f r gteskabelig seksualitet gennem 1700-tallet via udvalgte lov ndringer (forordninger). I den sammenh ng betragtes lovgivningen om de u gte b rns vilk r som en naturlig del af reguleringen af den u gteskabelige seksualitet. Bidraget bev ger sig p det normative niveau og afs ger dermed, hvorledes det enev ldige styre officielt - ideologisk og politisk - betragtede k nnene og deres forpligtelser i forhold til seksualitet, gteskab og for ldreskab - hvordan m nd og kvinder blev klassificeret i forhold til deres seksuelle og reproduktive handlinger og handlemuligheder.
Nina Koefoed viser, at m nd og kvinder blev stillet lige for loven i relation til deres seksuelle gerninger, i den forstand at de i udgangspunktet blev regnet for lige ansvarlige for et u gteskabeligt seksuelt forhold. De var begge syndere, og begge parter kunne udl gges som agerende og initiativtagere . Men nuancer i loven viser imidlertid en betragtelig differentiering af rettigheder og pligter, som direkte afhang af k n.
Merete B ge Pedersens bidrag former sig som en unders gelse af de forskellige grunds tninger, som henholdsvis Danske Lov fra 1683 og Straffeloven af 1866 baserede sig p . Det er denne ndring de to love imellem, artiklen har til form l at illustrere. Hovedv gten l gges i denne forbindelse p den ndring, som skete i l bet af det 19. rhundrede, og vel at m rke udelukkende i forhold til synet p gteskab og seksualitet. Merete B ge Pedersen fokuserer fortrinsvis p selve lovgivningen, men derudover bliver andre retsvidenskabelige, medicinske og teologiske kilder ogs inddraget.
Ved indgangen til det 19. rhundrede var Danske Lov stadig i kraft som landets straffelovbog. Merete B ge Pedersen iagttager, hvorledes der i l bet af det 18. rhundrede var kommet s mange nye forordninger til, at strafferetten var mildt sagt uigennemsigtig. Som det 19. rhundrede skred frem, blev talen om en grundl ggende lovrevision da ogs mere og mere intens. V rdierne ndredes, og i takt hermed ndredes ogs lovgivningsfortolkningerne. Merete B ge Pedersen demonstrerer, hvorledes det samfund, der tegnede sig i midten af det 19. rhundrede, vurderet ud fra Straffeloven af 1866, umiddelbart var mindre s deligt end det, som tegnede sig mod slutningen af det 17. rhundrede, da Danske Lov blev vedtaget. Der var i hvert tilf lde sket noget med den mandlige seksualitet: Mens manden if lge Danske Lov ofte blev straffet h rdere end kvinden for forbrydelser imod s deligheden, s blev han if lge Straffeloven af 1866 slet ikke straffet eller straffet p lige fod med kvinden.
I bogens sidste bidrag griber Anne Trine Larsen fat i vores n rmeste fortid, idet hun tager udgangspunkt i den rygmarvsreaktion , som vi i samtiden angiveligt m der k nsperspektivet med: K n kvivalerer med kvinder. N r vi siger k n, t nker vi ikke p m nd, i hvert fald formulerer vi ikke m nd som k n. P forskellige m der viser Anne Trine Larsen, at kun kvinder betragtes som k n ; de var f rst til at blive identificeret med (deres) k n, og hvordan kom de til at v re det? Hvem var det, disse f kvinder skulle ligestilles med? Anne Trine Larsen stiller de to grundsp rgsm l hvad er k n? og hvad er ligestilling? for efterf lgende med disse udgangspunkter at diskutere, hvordan k nnene blev ligestillet med hinanden i Danmark i l bet af det 20. rhundrede. Hun viser, at i sp rgsm let om k n og ligestilling har kvinden vitterligt v ret f rst og eksisteret i bestemt form. Men ved at inddrage de nyere k nsteorier og -historier kan Anne Trine Larsen imidlertid pege p , at kvinden var et ideal skabt af politikken, og at kvinder s vel som m nd citerer idealet i en uendelighed af former.
K n i historien er ikke en bog, som prim rt handler om, hvordan fortidens kvinder og m nd har levet. M let har snarere v ret at give nogle eksempler p , hvordan k nskritiske overvejelser kan f re den historiske forskning frem til ny kundskab om fortiden. Det er bogens budskab, at en l sning af historisk kildemateriale i et k nsperspektiv giver mulighed for at formulere nye problemstillinger og dermed ogs frembringe ny viden. Vi h ber, at bogen vil kunne bruges som inspiration for historikere, som fremover nsker at benytte sig af k n som analysekategori i historieforskningen.
Afslutningsvis vil vi rette en tak til publikum, der med sp rgsm l og diskussion bidrog til at seminaret blev en succes. En stor tak skal rettes til Statens Humanistiske Forskningsr d og Aarhus Universitets Forskningsfond for konomisk st tte til udgivelsen. Aarhus Universitetsforlag og is r Anette Juul Hansen skal ligeledes takkes for godt samarbejde og stor t lmodighed.
Kj nn som analysekategori i historisk forskning
Ida Blom
Kvinne- og kj nnshistoriens historiografi
Det kom som en overraskelse p mange da kvinnehistorikere p 1970 og 1980-tallet oppdaget at dette forskningsfeltet ikke var helt nytt. Det fantes en ganske visst spinkel, men viktig historiografisk linje tilbake i hvert fall til siste halvdel av 1700-tallet. Jeg vil innledningsvis g n rmere inn p kvinnehistoriens historiografi fram til den kjempet seg inn som en anerkjent akademisk disiplin. Deretter vil jeg dr fte utviklingen fra kvinnehistorie til kj nnshistorie, og peke p ny kunnskap og nye teorier som dette f rte med seg. Til slutt vil jeg trekke fram noen av de mange potensialer som ligger i kj nnshistorisk forskning, og s rlig legge vekt p tverr-kulturelle komparative tiln rmingsvinkler.
Historikere har gjerne arbeidet med noen analysekategorier som ble ansett som s rlig relevante. 1 De er blitt valgt etter materielle, ideologiske og/eller fysiologiske/biologiske kriterier. Etter den andre verdenskrigen og fram til 1960 rene var den materialistiske historieforst elsen dominerende. Det ble lagt vekt p samfunnets konomiske base og individer ble inndelt etter sin plass i produksjonsprosessen. Det var tale om husmenn, b nder, fiskere, h ndverkere, handelsborgerskap, geistlige og verdslige embetsmenn, og adel. For tidligere historie ble stendene de sentrale kategoriene, mens klassebegrepet gjorde eiendomsretten til et grunnleggende kriterium.
Men materialistiske kriterier var ikke ener dende. Ideologiske kriterier fant ogs sin plass i historikerens verkt yskasse, selv om de kunne sees som avledet av konomiske interesser. Det var ikke likegyldig hvilken religion et individ bekjente seg til. De store konfliktene mellom islam og kristendom, mellom katolisisme og protestantisme, mellom j der og kristne, mellom h ykirkelig og lavkirkelig gudstro tiltrakk seg historikernes interesse. For tiden fra slutten av 1700-tallet ga ogs sp rsm let om nasjonal tilh righet rikelig grunn til tenke individer inn i en ideologisk ramme.
Det kunne v re sammenfall mellom flere av disse kategoriseringskriterier, slik det enn i dag i Nord-Irland ofte opereres med et skille mellom en katolsk arbeiderklasse og en protestantisk middelklasse. Men kriteriene kunne ogs krysse hverandre, som n r religion skilte individer innenfor samme nasjonale enhet, slik de katolske s rtyske statene lenge stod i opposisjon til det protestantiske Nordtyskland. Ogs j dedom kunne g p tvers av b de nasjonale og klassemessige kriterier.
Det er verd merke seg at b de materielle og ideologiske kriterier for kategorisering av individer var flytende kriterier. Man kunne arbeide seg opp fra proletariat til besittende klasse, fra arbeider til akademiker. Man kunne skifte nasjonalitet og til og med religion.
Bemerkelsesverdig er det at det v re j de fra midten av 1800-tallet i stigende grad kunne defineres b de ut fra et ideologisk og et fysiologisk kriterium. Darwinisme og eugenikk l p sammen i en oppfatning av rase som et fysiologisk og uforanderlig fenomen. Rasel ren fikk katastrofale utslag bl.a. i antisemittismen, som gikk ut fra at et individ ble f dt j de, halvj de, kvartj de, alt etter hvor mange av foreldrene eller besteforeldrene som hadde v rt j der. 2 Man ble ikke mindre j de om man konverterte til en annen religion. v re j de kunne n oppfattes som et medf dt fysiologisk karakteristikum. En liknende fysiologisk sementering av mennesker med farget hud gjorde seg gjeldende i samme tidsrom. 3
Fysiologiske kriterier for kategorisering kom dermed sterkt inn i bildet. Det spesielle for disse kriterier var at de ikke kunne endres. De hadde en deterministisk karakter. Man var f dt hvit, svart eller j de, p samme m te som man var f dt mann eller kvinne. Slike oppfatninger fikk s rlig vekt i 1800-tallets USA hvor det f rte til spesielle tiltak for hindre eller begrense borgerrettigheter for svarte amerikanere og for kvinner. Hudfarge og kj nn kunne avgj re hvilke muligheter et individ hadde i samfunnet. Det f rte til et essentialistisk deterministisk perspektiv p individenes plass i nasjonens historie. P 1960- og 70-tallet la slike forst elser av menneskene grunnen for borgerrettighetsbevegelsen og Women s Liberation Movement, som igjen f rte til krav om Black Studies og Women s Studies.
N r disse fagfeltene etter hvert vant innpass i den akademiske verden ble de lett oppfattet som noe helt nytt. Men var det korrekt?
Fortrengt kunnskap?
Jeg vil hevde at interessen for hudfarge og for kj nn representerte fortrengt kunnskap. P 1700-tallet - f r historie ble en akademisk disiplin - arbeidet filosofer og litterater med sammenliknende kulturstudier hvor b de hudfarge og kj nn spilte en ikke ubetydelig rolle. Michael Harbsmeier har pekt p at 1700-talls-historikeren Isaac Iselin (1764) inndelte mennesker etter utviklingstrinn som kunne karakteriseres som menneskehetens barndom, ungdom og voksenstadiet, og at Christoph Meiner (1785) delte folkeslag i de ville, de barbariske, de halvkultiverte, de helkultivert. 4 For Meiner stod de m rkhudete som s rlig usympatiske og han mente at de utviste mer enn kvinnelig feighet . De hvite keltiske europeerne representerte det h yeste stadiet. 1700-tallets historikere var barn av opplysningstiden og de fant den beste m ten innrette samfunnet p i europeiske forhold.
Det er imidlertid interessant at de var opptatt av vanlige menneskers levek r. Meiner skrev om hva folk spiste, hvordan de s ut, kledde seg, hvordan barn og kvinner ble behandlet. Han skrev til og med en fire binds kvinnehistorie (Meiner 1788 - 1800). Han var opptatt av vise hvilke kvinner som var de skj nneste - det var etter hans mening de engelske og tyske - de lykkeligste, nemlig de s reuropeiske kvinner som i motsetning til sine nordeuropeiske meds stre avstod fra nsker om frihet og fant seg i sin lodd som underordnete. Meiner fikk fram det relative i historisk forst else, n r han understrekte at han som mann kanskje ikke helt hadde forutsetninger for skrive kvinners historie. Han bygget et stykke p vei p det vi i dag ville kalle en essensialistisk- biologisk kj nnsforst else som gjorde biologi til en determinant i menneskenes liv.
Det ble ogs skrevet kvinnehistorie ut fra en konstruktivistisk kj nnsforst else. B de John Millar (1773) og Lauritz Engelstoft (1796) var opptatt av unders ke hvordan produksjonsforholdene p virket kvinners stilling i samfunnet, og begge tilla religion og politikk relativ liten betydning i denne sammenhengen.
Man kan alts konstatere at historikere i siste halvdel av 1700-tallet brukte b de hudfarge og kj nn som analysekategorier. Og hva mer er, kj nn fortsatte v re en omdiskutert kategori ut gjennom 1800-tallet. Det kan v re tilstrekkelig vise til at Jean Jacques Rousseaus innflytelsesrike b ker, Le Contrat Social og Emile , begge fra 1763, fortsatte egge til motstand b de fra Marie Jean Condorcet, Mary Wollstoncraft, Charles Fourrier og andre saintsimonister, mens hans tanker ble m tt med velvilje hos Wilhelm von Humboldt og den franske sosialfilosof og konom Pierre Proudhon. Senere la John Stuart Mill i sin innflytelsesrike bok On the Subjection of Women fra 1869 fram tanker om hvordan den frie konkurranse mellom kj nnene kunne befri kvinner fra den slavetilstand de hittil hadde levd i. Friedrich Engels (1884) hevdet at det var den private eiendomsretten som gjorde det n dvendig for menn f legitime arvinger og at dette var grunnlaget for kvinneundertrykkingen. Derfor ville et sosialistisk samfunn hvor den private eiendomsretten var avskaffet f re til frigj ring. August Bebel (1891) ga uttrykk for liknende tanker. Mannlige politikere og kvinnesakskvinner var i siste halvdel av 1800-tallet sterkt opptatt av diskusjoner om kvinners konomiske og politiske rettigheter. Kj nn var alts p ingen m te et ukjent kriterium for inndeling av individer i 1800-tallets vestlige kultur.
Heller ikke sp rsm let om hudfarge kan ha v rt fremmed for europeisk tankegang. Diskusjonene om opphevelse av slaveriet og den nordamerikanske borgerkrigen s vel som europeiske makters utbygging av koloniherred mme, aktualiserte i h y grad betydningen av hudfarge for et individs plassering i samfunnet. Likevel var b de kj nn og hudfarge frav rende som kriterier for sosial differensiering i europeisk historieforskning p 1800-tallet og fram mot 1960-70- rene. Hvordan kan dette forklares?
rsakene m s kes i den faginterne utviklingen. P 1800-tallet gikk historie over fra v re en litter r aktivitet til bli en akademisk vitenskap med en egen metodikk. Kildekritikken holdt sitt inntog og universitetene ble arenaer for historieskrivingen. Men p universitetene hadde kvinner ingen adgang. Viktigere var det at fagets emnefelt i veldig sterk grad ble nasjonalstatens politiske historie. Da ble forholdet mellom sosiale grupper som arbeidere, borgerskap, adel, osv. viktigere kriterier, og nasjonal tilh righet ble trukket fram som bestemmende for folks handlinger og tenkem ter. Historien lukket seg om den vesteuropeiske verden. 1700-tallets interesse for kulturhistorien og hverdagslivet forsvant og andre fag som antropologi og etnologi overtok studiet av det kulturelle element.
Endelig - og kanskje med st rst betydning - deterministiske forklaringsmodeller p forskjeller fikk stor innflytelse. Den religi se determinisme som tidligere hadde lagt grunnen for oppfatningen av at forskjeller mellom kj nnene var et resultat av Guds skaperverk, ble avl st av biologisk determinisme. Darwins epokegj rende verk, On the Origin of Species by the Means of Natural Selection kom i 1859 og Joseph de Gobineau inspirerte med sine Essai sur l inegalite des races humaines som kom i fire bind mellom 1853-56 til et endret syn p fargete folkeslag. Biologi ble n ansett som bestemmende b de for kj nnsarbeidsdelingen og for menneskelig utvikling. Mens svarte mennesker tidligere kunne oppfattes som sm br dre og s stre som gjennom oppdragelse og opplysning kunne n de hvites kulturniv , ble det n akseptert at fargete ikke var egnet til annet enn primitiv arbeidskraft. Den skotske samfunnskritiker og historiker Thomas Carlyle s fargete og kvinner som skapt for adlyde. 5 N r biologi forklarte sosiale ulikheter, kunne slike ulikheter ikke endres. Den framvoksende legevitenskapen styrket slike forst elser. 6 Men biologisk determinerte forhold var ikke historikernes arbeidsfelt.
N eksisterte det ogs andre forklaringer p sosiale ulikheter, forklaringer som inneholdt et endringspotensial. Som nevnt hevdet sosialistiske teoretikere, s rlig Friedrich Engels (1884) og August Bebel (1891), 7 at et sosialistisk samfunnssystem ville fjerne kvinneundertykkingen, mens John Stuart Mill s den frie konkurranse som drivkraften for forandring. Det kan se ut til at n r viktige endringer fra slutten av 1800-tallet og gjennom f rste halvdel av 1900-tallet inntr dte i kvinners konomiske og politiske rettigheter, glimtet interessen for kvinnehistorie til. Som svar p anklage fra en norsk kvinnesakskvinne om at historikerne hadde glemt at det levde kvinner ogs i tidligere samfunn, skrev Halvdan Koht i 1904 en artikkel hvor han pekte p at kvinner ikke hadde v rt viktige i statsomveltninger og kriger. Derimot mente han at de hadde hatt betydning som medlemmer av samfunnets brede arbeidende og skapende lag, av folket. Koht mente - og han fikk jo rett for sin egen del - at histokerne framover ville v re mer opptatt av de som hadde skapt rikdommene, b nder og arbeidere, og at kvinner dermed ogs ville komme inn i s kelyset. Det skulle likevel vare lenge f r han fikk rett i det siste.
Andre historikere kunne reagere annerledes p endringer i egen samtid. Johannes Steenstrup, professor ved K benhavns Universitet, utga i 1917 tobindsverket Den danske Kvindes Historie fra Holbergs Tid til vor , hvor han pekte p de uheldige f lger som kunne forventes av innf ringen av kvinnestemmeretten to r tidligere. Ogs i mellomkrigstiden arbeidet enkelte historikere med kvinnehistorie. I England skrev Mary Beard Women as Force in History og Ivy Pinchbeck p viste betydningen av kvinnelig arbeidskraft under industrialiseringsprosessen. I Norge utga Anna Caspari Agerholt i 1937 en bok om den borgerlige kvinnebevegelsens historie. Mimi Sverdrup Lunden skrev om kvinners arbeid b de i hjemmet og i samfunnet ved overgangen fra agrar- til industrisamfunn. 8 Det meste av denne aktiviteten foregikk utenfor universitetene, selv om forfatterne hadde en akademisk grad i historie.
F rst i 1960- rene i USA, 1970- rene i Europa kom det for alvor ny oppmerksomhet omkring kvinners historie. Denne gang innenfor akademia. Det samme gjaldt interessen for kulturer utenfor den vestlige hvite manns verden. Hvordan skal s dette skifte forklares?
Fra kvinnehistorie til kj nnshistorie
Man kan s ke rsakene b de i fageksterne og faginterne forhold. Det kan neppe herske tvil om at framveksten av den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen og den nye kvinnebevegelsen var en viktig inspirasjon. Her skal vi holde oss til sammenhengen mellom den nye kvinnebevegelsen og den akademiske kvinnehistorien. Diskusjoner i historikerens samtid stimulerte den faglige interesse for kvinnehistorie og skapte marked for de resultatene historikerne kom med. Kvinnebevegelsen rettet oppmerksomheten mot skjulte barrierer for like rettigheter, og pekte p at like muligheter ikke alltid ga resultatlikhet. Det ble stilt sp rsm l om hvordan kvinner tidligere hadde klart forene hjem og arbeidsliv, om hvorfor de ikke hadde politisk innflytelse, om hva de hadde arbeidet med, hvor mange barn de hadde f dt, hvilken hjelp de fikk n r de skulle f de, osv. Dermed fikk historikerne noe arbeide med.
Den faginterne bakgrunn var ogs viktig. Faget utvidet sitt arbeidsfelt fra det politiske og konomiske til andre sider av fortiden. Historisk demografi brakte kunnskap om levealder, barnetall, giftem lsm nstre, gjengifte osv. Familiehistorie fokuserte p slektsforhold, p arbeidsdeling i familien, p barneomsorg og fors rgelse. Hverdagshistorie fortalte om boligforhold, ern ring og fritidsbeskjeftigelse, mens mentalitetshistorie tok opp temaer som holdninger til liv og d d, kj rlighet, barndom og alderdom. Den nye sosialhistorien var ikke f rst og fremst opptatt av sosialpolitikkens historie, men av alminnelige menneskers arbeidsforhold og hverdagsliv. Hvordan bodde, arbeidet, spiste, sov de? Hvilke gleder og sorger hadde de? I Danmark, mer enn i Norge, s kte man ogs inspirasjon i diskusjoner om forholdet mellom marxisme og feminisme. 9 I et slikt forskningsklima fant kvinnehistorie og forskning om kj nnsrelasjoner lettere innpass.
Den tidlige kvinnehistoriske forskningen tok f rst sikte p synliggj re kvinner i historien, bringe fram ny kunnskap om endringer i tidligere samfunn. Det ble en spennende oppdagelsesferd som ga ny innsikt. Kildemateriale ble trukket fram som kunne belyse kvinners ansvar for reproduksjonen av menneskeslekten, for daglig reproduksjon av arbeidskraft - mat, kl r, renslighet, for familiens helse. Man analyserte det kj nnsdelte arbeidsmarked i jordbruket - den store hyppigheten av gjengifte i agrarsamfunnet kunne bl.a. tolkes som en indikator p viktigheten av kvinnearbeidskraften, i industrien og i de framvoksende servicen ringene. Denne nye kunnskapen pekte p betydningen av billig kvinnearbeidskraft for framveksten av industrisamfunnet. En tredjedel av arbeidsstokken - den kvinnelige arbeidskraften - var ung, ufagl rt og billig. Kvinner hadde alternativ fors rgelse via ekteskap, og ble sett som tempor r arbeidskraft. Menn ble derimot regnet som kontinuerlige fors rgere, og dermed dyrere arbeidskraft. Det kan ogs hevdes at oppbyggingen av velferdssamfunnet bygget p billig kvinnelig arbeidskraft - i skoler, sykehus, sosialkontorer, osv.

Vannhenting var tungt, men vigtig arbeid. Det var kvinnearbeid. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen.
Innenfor politisk historie kan det trekkes fram at kvinner hadde politisk makt i f ydalsamfunnet via samme kanaler som menn, nemlig via familie. Med demokratisering ble denne maktkanalen sterkt svekket, og menn fikk nye muligheter for maktut velse via stemmerett, politiske partier, parlamenter og regjeringer, som lenge var lukket for kvinner - p grunn av deres kj nn. Noe liknende skjedde n r den makt kvinner kunne ut ve via kollektive aksjoner mot dyr mat, - som bl.a. gjennom toget til Versailles, som var med p utl se den franske revolusjon, - etter hvert ble uthult av fagorganiseringen som bygget p den mannlige l nnsarbeideren. Men fra slutten av 1800-tallet kte kvinner sin politiske innflytelse, b de p lokalt og nasjonalt niv , gjennom et omfattende nett av frivillige organisasjoner. Fra f rst p 1900-tallet og s rlig fra 1970- rene begynte i en del land endringer som f rte til atskillig bedre balanse mellom kvinners og menns politiske innflytelse. 10

Hesten var mannens ansvar. Alt arbeid som trengte hestekraft var mannsarbeid. Billedsamlingen, Universitetsbiblioteket, Universitetet i Bergen.
Den nye kunnskapen skapte diskusjon om sentrale begreper. Hva skulle egentlig forst es ved begrepet arbeid . Slik det ble definert i folketellingene var kun l nnsarbeid regnet med. Betydde det at husm drenes og m drenes ubetalte arbeid ikke var arbeid? Det viste seg f.eks. at dersom man i beregninger av kvinners yrkesaktivitet ogs tok med det arbeid som kvinner utf rte i jordbruket, var det ikke slik den norske folketellingen fra 1930 oppga 3.9%, men hele 10% av alle gifte kvinner som var yrkesaktive. Arbeidsbegrepet m tte alts omdefineres om man skulle f med alt det viktige som skulle til for at husholdet og samfunnet skulle fungere. 11
Ogs begrepet politikk m tte unders kes n rmere. Gjaldt det kun partipolitikken, kun det som foregikk i riksdager/storting og i regjeringer? Eller m tte man regne med de frivillige organisasjoners innsats? Og hvordan kunne man karakterisere den uformelle politiske innflytelse som kunne g via familie og uformelle nettverk som politikk? Begrepet politikk m tte utvides betraktelig.
Slike diskusjoner rettet s kelyset mot skillet mellom det offentlig og det private. Hva bet d det som foregikk i det private, i familien, for det offentlige, for samfunnet? Et eksempel p hvordan handlinger innenfor tusenvis av familier f rte til endringer i det offentlige kunne v re barnebegrensningen som foregikk fra slutten av 1800-tallet i et samfunn hvor prevensjon og abort var kriminelle innslag. F rre barnef dsler f rte til en mangel p arbeidskraft og en aldrende befolkning og frykten meldte seg for at befolkningen rett og slett skulle d ut. Det f rte ogs til diskusjoner om hvem som burde og hvem som ikke burde f barn. Alt dette medvirket til politiske handlinger i form av lovgivning om prevensjon og abort som gjorde det mulig skille reproduksjon og seksualitet, om st tte til barselkvinner, om barselpermisjon, barnebidrag, osv. Det ble p vist at ekteskap kunne bety noe helt forskjellig for kvinner og menn. Det begrenset kvinners handlingsrom i det offentlige, men ga dem makt og innflytelse i det private. Menn kunne gifte seg til konomisk innflytelse, men m tte betale for service i dagligdagen gjennom p ta seg fors rgerbyrden. Handlinger i det private fikk store konsekvenser for det offentlige, samtidig som offentlige initiativ, lovgivning og institusjoner kunne ha avgj rende innvirkning p hva som foregikk i familiene.
Endelig ble det oppdaget at sentrale historiske begivenheter kunne ha forskjellig betydning for menn og kvinner. Den amerikanske historikeren Joan Kelly stillte sp rsm let om kvinner egentlig hadde hatt en renessanse? 12 Hun svarte nei. Hun mente denne perioden hadde f rt til en svekkelse av kvinners stilling i samfunnet og pekte bl.a. p at framveksten av nye kunnskapsarenaer universitetene utelukket kvinner. Det viste seg ogs at f.eks. den f rste verdenskrig kunne f re til helt ulike erfaringer for kvinner og menn. Mens menn l i skyttergravene, overtok mange kvinner menns innsats i produksjonen og styrte hjemmene uten ektemannens medvirken. Noen frydet seg over pr ve nye krefter, andre fortvilte over kte byrder. Da freden brakte de overlevende menn hjem igjen, hadde mange av dem store problemer med tilpasse seg dagligdagen. Kvinner m tte som oftest overlate arbeidet utenfor hjemmet til menn. Mange gikk gladelig tilbake til hjemmet, mens andre ble presset hjem hvor de m tte ta seg av omsorgen for traumatiserte ektemenn, br dre og s nner.
Nye teorier
En del av denne forskningen tok utgangspunkt i begrepet kvinneundertrykkelse. Dette reiste nye sp rsm l om samfunnets maktstrukturer. Menns makt over kvinner, slik den ofte nedfelte seg i lovgivningen, som gjorde kvinner umyndige, avhengige av fedre, br dre eller ektemenn, ble studert i lyset av patriarkatsteorier. Kvinners konomiske avhengighet av fedre eller ektemenn, deres lave l nninger p arbeidsmarkedet, deres begrensinger til det ul nnete arbeid i husholdningen ble tolket som konomisk undertrykkelse. Psykisk og fysisk undertrykkelse ga seg bl.a. uttrykk i at kvinner ble sosialisert til underkastelse og lydighet. N r definisjonsmakten l hos menn ble logisk og rasjonell tenking oppfattet som et mannlig felt, og kvinner ble tildelt det intuitive og f lelsesmessige. Patriarkatsteorier ble ofte kombinert med klasseanalyser som viste at arbeiderklassekvinner var dobbelt undertrykt, b de som kj nn og som klasse. 13
Patriarkatsteorier kastet klart lys over det kj nnsbestemte makthierarki som hadde dominert historien. Men de hadde sine klare begrensninger. Brukt ukritisk kunne slike teorier pne for en essensialistisk kj nnsforst else som s alle menn som representanter for makten og tilskrev alle kvinner s rlige egenskaper som ingen menn hadde. En mer nyansert tiln rmingsm te l i bruken av begrepene biologisk og sosialt kj nn. Samspillet mellom biologiske forutsetninger og sosiale og kulturelle relasjoner ble understreket og det ble lagt vekt p at endringer i dominerende forst elser av kvinners og menns sosiale funksjoner modererte det biologiske utgangspunkt for begge kj nn. Kj nn skulle ikke oppfattes som en biologisk determinerende kategori, men som en sosialt konstruert kategori. Ogs biologi ble sett som en sosial konstruksjon, preget av ulike historiske epoker. Det ble pekt p at menarkalderen i l pet av 1800-tallet falt fra 18 til 12 r, at oppdagelsen av det kvinnelige egg i 1823 forandret forst elsen av reproduksjonsprosessen, at Freuds teorier ga nye innfallsvinkler til studiet av seksualitet, osv. Sentralt stod understrekingen av den store betydningen det fikk n r prevensjon skilte seksualitet og fruktbarhet.
Teorien om biologisk og sosialt kj nn kunne kombineres med patriarkatsteorier. Men den svekket essensialismen og pekte p det foranderlige i forst else av kj nn. Den ga et mer nyansert syn p b de kvinnelighet og mannlighet, og pnet for studier av historiske endringer ogs i forst elsen av maskulinitet. Det var dermed kommet en helt ny innfallsvinkel til forst else av sosiale relasjoner: kj nn ble oppfattet som en kategori som g r p tvers av alle andre sosiale kategorier. Kj nn var viktig for analyse av klasse, kaste, nasjon, religion, aldersgruppe, osv. 14
Den svenske historiker Yvonne Hirdman la p slutten av 1980- rene fram sin teori om genus-systemet som fikk stor innflytelse i nordisk kvinnehistorisk forskning. 15 Hirdman forstod genus-systemet som en ordning av individer i to kategorier: mann eller kvinne, og s det som grunnleggende for alle andre sosiale ordninger. Systemet hvilte p to grunnpilarer: 1. polarisering av det mannlige og det kvinnelige, og 2. opprettholdelse av det mannlige som norm. Det virket gjennom en form for kontrakt mellom kj nnene, en kontinuerlig forhandling om hvordan relasjoner mellom menn og kvinner skulle utformes.
Hirdman pekte p at systemet kom fram p tre niv : for det f rste som idealforestillinger hvordan vi tenker oss at kvinner og menn skal oppf re seg, for det andre p det sosiale niv i grupperelasjoner med andre kategorier og mellom kj nn, og for det tredje p individniv , hvor det innvirker p det enkelte individs selvforst else. P disse tre niv kan historikeren unders ke kvinners og menns maktstrategier og hva som styrker eller svekker genussystemet.
Hirdman satte med denne teorien historisk forskning om biologisk og sosial kj nn inn i et samlende system, en forskningsstrategi som kunne v re meget inspirerende. Likevel ble Hirdmans tanker kritisert for virke fastl sende og determinerende p de resultater forskeren kom fram til. akseptere prinsippet om de to grunnpilarer f rte lett tilbake til essensialistiske patriarkatsteorier som kunne hemme utviklingen av mer nyanserte kunnskaper om kj nnsrelasjoner. 16
Gro Hagemann trakk fram et litt annerledes begrep, begrepet, kj nnssystem eller kj nnsorden, som et fruktbart utgangspunkt for historisk forskning (Hagemann 1986). Inspirert av amerikanske historikere s Hagemann kj nn som et grunnleggende prinsipp for ethvert samfunn, enhver kultur. Kj nn ble brukt til ordne arbeidsdeling, oppdragelse, ansvar, arvegang. Endringer i samfunnet p virket kj nnsordenen og endringer i kj nnsordenen kunne p virke samfunnet. Som eksempel kan det pekes p at industrialiseringen for den nye middelklassen f rte til en familie med en eneste inntekt, med en mannlig fors rger. Dette bandt den gifte kvinne til arbeidet i hjemmet, mens arbeiderklassefamilien forble avhengig av to inntekter og dermed rykket mange arbeiderklassekvinner ut av hjemmet til arbeid p fabrikken. B de klasse og kj nn var viktige analysekategorier for forst effektene av den framvoksende industrien. Grunnleggende samfunnsendringer p virket forst elsen av kj nn. Omvendt fikk diskusjonene om forst else av kvinnelighet og mannlighet som skj t fart med 1970-tallet kvinnebevegelse betydning for fordelingen av ansvar for fors rgelse og for det daglige arbeid i hjemmet. N r kvinner deltok i fors rgelsen, reiste det seg sp rsm l om menns deltakelse i omsorgsarbeidet i hjemmene. Den myke mann supplerte den tidligere enefors rgeren samtidig som den yrkesaktive kvinne kastet et annet lys over kvinnelighet enn den hjemmearbeidende hustru og mor. Teorien om en kj nnsorden eller et kj nnsystem la st rre vekt p endringspotensial, gjorde historikerens tolkninger mer nyanserte og hadde ikke s sterke f ringer p forskningen som Hirdmans genussystem.
Skandinavisk kvinne- og kj nnshistorie har imidlertid hentet meget av sin inspirasjon hos amerikanske og britiske historikere. Her skal bare nevnes Joan W. Scott, som fikk stor innflytelse blant historikere i hele den vestlige verden. Scott introduserte poststrukturalistiske teorier i kvinnehistorisk forskning. 17 Med utgangspunkt i fransk strukturell lingvistikk - Ferdinand de Saussures - og dekonstruksjonsfilosofi - Jacques Deridas - kritiserte Scott dikotomisk tenkning omkring kj nn. Hun s p dikotomiene mann - kvinne, likhet - forskjell som en videref ring av vestlig filosofis fors k p bringe orden og mening i v rt forst elsesunivers. Dikotomiene ble - og blir - oppfattet som hierarkisk ordnete og gjensidig utelukkende, det dreier seg om enten - eller. I et poststrukturalistisk univers m forskeren se annerledes p dikotomier, mente Scott: de to ledd i dikotomiene er nemlig gjensidig avhengige - kvinne kan ikke tenkes uten mann og omvendt. Dermed pnes for studier b de av dominans og samarbeid. Forskeren m ogs oppl se de enkelte ledd i dikotomiene ved unders ke om motsetningen mellom dem er konstruert for n en bestemt hensikt, eller om den er generell og tidl s. Begrepene mannkvinne viser seg da v re konstituert av en rekke underbegreper - arbeider, borger, adelsmann, bonde - gift, ugift, selververvende, pensjonist osv., og - ikke minst - begrepene kan skifte mening over tid. v re mor er ikke det samme p 1600-tallet og p 1900-tallet. v re fors rger er noe annet i et agrarsamfunn enn i et industrisamfunn. Kj nnshistorie dreier seg alts ogs om forskjeller innenfor hvert kj nn.
Innenfor samme teoretiske forst elsesramme tok Scott ogs opp sp rsm let om hvordan mening konstitueres. Hun hevdet at et viktig arbeidsfelt for kj nnshistorisk forskning ville v re unders ke the silent and often hidden workings of gender fordi kj nn var a primary way of signifying relationships of power. 18 Kj nn hadde derfor betydning p alle felter av fortiden, ogs der hvor kvinner synes frav rende, for eksempel i politisk, intellektuell eller konomisk historie.
Slike tanker var ikke s nye for nordisk kvinnehistorie hvor det allerede fra starten hadde blitt fokusert p betydningen av b de kj nn og klasse. 19 Men i amerikanske forskningsmilj var Scotts refleksjoner et brudd med en mer essensialistisk kj nnsforst else hvor kvinne ofte ble oppfattet som synonymt med den hvite middelklassekvinne. Diskusjoner mellom amerikanske forskere av ulik etnisk bakgrunn f rte likevel relativt fort til en bredere forst else av kj nn. 20
Scotts tanker ga armslag , pnet opp for studere b de kvinner og menn som individer bestemt ikke alene av kj nn, men ogs av klasse, hudfarge og etnisitet. De pekte p studier b de av maktut velse og gjensidig avhengighet. Samtidig utvides forskningsomr det fra det opprinnelige klare fokus p kvinner til ikke bare omfatte begge kj nn, men ogs omfatte studier av hva kj nn har betydd p alle felter av historien.
Dermed er vi inne p utviklingen fra kvinnehistorie - herstory som det s treffende ble kalt p engelsk - hvor fokus l p gjenoppdage kvinners glemte historie - til kj nnshistorie, som operasjonaliserer analysekategorien kj nn p alle omr der av historieforskningen. Dette er en viktig nyvinning. Hva mer er, kj nn var - og er - innvevd i spr k, forestillinger og mentaliter p en m te som avspeiler de kj nnsrelasjoner som til en hver tid har v rt framherskende. Kj nn er derfor en viktig analysekategori ogs innenfor den tiln rmingen til historieforskningen som g r under betegnelsen den spr klige vending , hvor spr kets betydning for virkelighetsoppfatningen st r sentralt. 21
Denne formen for kj nnshistorie er blitt kritisert for dirigere historikerens oppmerksomhet for sterkt mot studier av spr k, tekster og symboler og dermed fjerne forskeren fra det egentlige i kvinnehistorisk forskning- materielle levek r og maktforhold. 22 Noen hevder ogs - med ekko fra 1970- renes kvinnebevegelse - at denne tiln rmingen svekker kvinnehistoriens politiske potential i dagens samfunn, en debatt som ogs fant sted innenfor andre fagomr der. 23 Men man kan sp rre seg - m historikeren velge? Jeg ser det slik at begge innfallsvinkler er viktige. Vi trenger fortsatt nye kunnskaper om hvilke f ringer det bli f dt som enten kvinne eller mann har lagt p menneskenes tilv relse i all dens mangfoldighet, men vi trenger ogs g videre i tverrfaglighet til analyser av hvordan ord og symboler b rer meninger, hvordan de medvirker til forme forst elsen av femininitet og maskulinitet og dermed p virker sentrale samfunnsstrukturer. 24 Skal man f full innsikt i disse forhold, trenges det ogs analysere menn som kj nnsbestemte individer. Her kommer det enn relativt nye begrep mannshistorie, inn.
Mannhistorisk forskning, inspirert av kvinnehistorikernes resultater, vokset fram i USA allerede fra 1970- rene. Her og flere andre steder hadde den ogs sin bakgrunn i mannebevegelsen, hvor det ble reagert p det billede man mente kvinnebevegelsen tegnet av menn: voldelige, dominerende, krigerske, egoistiske, kvinneundertrykkende. Man trakk fram andre sider av menns sosiale kj nn, diskuterte menn innenfor familien, vennskap mellom menn, menns forhold til barn, osv. Slike temaer ble ogs tatt opp av historikere som snart kunne p vise variasjoner av mannlighet b de over tid og innenfor hvert samfunn i samme periode. 25
De engelske historikerne Catherine Hall og Leonore Davidoff har bl.a. pekt p hvordan framveksten av den engelske middelklasse ber rte ogs menns selvforst else. N r f lelser, empati, selvoppofrelse ble sett som typisk kvinnelige karakteregenskaper, samtidig som religi s vekkelse omkring 1800 p la ogs menn og handle ut fra slike normer, oppstod det en krise i forst else av maskulinitet - det ble uklare grenser mellom det feminine og det maskuline. Ogs klasseaspektet kunne volde problemer for definisjon av mannlighet. Menn skulle v re handlekraftige og fysisk sterke, men for middelklassemannen var det viktig ikke overdrive fysisk styrke. Store muskler tilh rte bonden og arbeideren, de barkete arbeidsnever skulle ikke sitte p en middelklassemann. Samtidig m tte han passe seg for ikke f for hvite og bl te hender, det var jo kjennetegnet p en kvinneh nd. 26
Michael Kimmel har hevdet at kriser i kj nnsidentitet kan framkalles n r strukturelle samfunnsforandringer endrer rammene omkring det personlige livet. Dette skjer s rlig i familien og det er ogs her kj nnsidentitet formes. Markante og varige endringer for det ene kj nn p virker forst elsen av det andre kj nn. Gjennom historien har det v rt viktig for menn bevare sin identitet slik den ble definert som sterk, dominerende, maktfull. Menn kunne tape makt og innflytelse ved endre identitet, hvorimot kvinner hadde mye vinne p endre forst elsen av femininitet fra svak, underkastet, omsorgsfull i retning av det maskuline. 27
Slike krisesituasjoner kan historikerne finne for eksempel p slutten av 1800-tallet og i 1970- rene. 28 Margot Bengtson og Jonas Frykman diskuterte allerede i 1987 hvordan menn kunne reagere p endringer av forst else av femininitet. De pekte p tre ulike reaksjonsformer: negativ maskulinitet - som avviste godta endringene, hegemonisk maskulinitet, - som godtok endringene, men kamuflerte sin autoritetsut velse og legitimerte den p nye m ter, for eksempel som frivillig valg fra b de menn og kvinner, - og endelig det de kalte underkuet maskulinitet, hvor menn b de godtok endringene og de f lger endringene fikk for menns selvforst else. Det betydde i praksis oppgi sine privilegier og skape en ny forst else av maskulinitet. 29 Jeg syns derfor ikke betegnelsen underkuet maskulinitet er s rlig velvalgt. Man kunne kanskje snarere kalle denne reaksjonsformen for kreativ maskulinitet . Men det viktige er at vi med slike analyser er meget langt fra en essentialistisk, biologistisk forst else av kj nn.
Mannshistorie har medvirket til en kende opptatthet av kroppen - the body - og av seksualitetens historie. Dermed trekkes ogs historien til de individer inn, som ikke klart kan karakteriseres ved dikotomien kvinnemann. Queer theory - om homoseksualitet, lesbiskhet og transvestisme - har sin parallell innenfor historieforskningen, men er enn lite utforskete omr der. 30
Kj nnshistoriens potentialer
Hva har s alt dette gitt av ny kunnskap? Hva f rer en kj nnet historieforskning til? Som allerede framhevet har denne forskningen gitt ny innsikt i en lang rekke kjente problemer. Samtidig har den reist nye sp rsm l og utvidet historikerens forskningsfelt. 31
Her vil jeg imidlertid s rlig peke p at kj nnshistorisk forskning har bidradd til en sterkt kende interesse for tverrkulturelle komparasjoner. Det finnes i dag en omfattende historisk litteratur som tar opp likheter og forskjeller i betydningen av kj nn p tvers av kulturer, 32 men jeg vil n ye meg med g litt dypere inn i et problem jeg selv har arbeidet en del med, nemlig betydningen av kj nn i den prosessen som ofte kalles nasjonsbygging.
Kj nn har en rekke funksjoner i den prosessen som danner en nasjon. 33 Symbolfunksjonen er nok s p fallende. Morsfiguren brukes mange steder som symbol p hele nasjonen. Det kan dreie seg om uttrykket Mother India , eller bruken av ordet morsm l for det nasjonale spr k. Nasjonen kan ogs sees som den uskyldige jomfru som trues/bortf res/voldtas av fienden. I mitt barndomshjem hang det en liten porselensplakett p veggen hvor det stod: Velkommen hjem til Moders Hus, du S ster, hjertenskj re. S bleg du blev i K mpens Favn i Striden for din re. Teksten var omgitt av en blomsterkrans og plaketten var framstilt til minne om 1920 da S nderjylland kom tilbake til Danmark. Dessverre er ikke kvinners kamp for sin re , bare et symbolsk fenomen. Voldtekt har v rt og er et middel til ydmyke fiendens menn, understreke at de ikke kan beskytte sine kvinner. Paradoksalt nok blir voldtekt likevel i noen nasjoner regnet som kvinnens ansvar. En voldtatt kvinne kan bli utst tt av sin familie, slik det skjedde for mange kvinner da India og Pakistan skilte lag i 1947. Det er ellers p fallende at kvinner ofte blir sett p som de som skal beskyttes, n r nasjonale konflikter bygger seg opp, eller som trofaste m dre som ofrer sine s nner p slagmarken for forsvare nasjonen. 34
Men man kan ogs finne symbolbruk p mindre dramatiske felter. Kl r kan v re viktige som indikatorer p nasjonal tilh righet. 35 I s ken etter nasjonal identitet pekte den romantiske nasjonalisme p 1800-tallet i en rekke europeiske nasjoner ut bondebefolkningen som b rer av gamle tradisjoner, av og til ogs av lengst tapte demokratiske institusjoner. Gjenopplivingen av nasjonal historie betydde en oppgradering av folklore i form av folkeeventyr, folkedanser, gamle matoppskrifter og ikke minst i folkelige klessdrakter. bruke folkedrakter - ofte kl r som var skapt ut fra b ndenes festp kledning - signaliserte i mange nasjoner forst else for nasjonal egenart. Om man analyserer slike prosesser i to nordeuropeiske nasjoner, Norge og Island, f r man fram den skiftene betydning av kj nn og klasse for nasjonal symbolikk. 36
Likheter i disse prosessene i begge land kan indikere mer generelle trekk. Folkedraktene - bunadene som de heter p norsk - var konstruerte fenomener, som ikke var identiske med noen av de kl smotene som stadig eksisterte eller hadde eksistert i bondebefolkningen. De ble brukt ogs av deler av bybefolkning og signaliserte tilh righet til den nasjonale bevegelse. bruke bunad indikerte i Norge en kritisk holdning til den nye urbane kulturen og motvilje mot internasjonale motetrender og ferdigproduserte kl r. Bunadene var h ndsydde og man foretrakk stoffer produsert i Norge. 37 I begynnelsen ble bunader brukt av b de menn og kvinner, men gradvis ble de i s rlig grad et kvinneplagg. Mens kvinner fortsatt symboliserte tradisjon, endret forst elsen av nasjonal maskulinitet seg. Bonden som symbol p det demokratiske Norge ble nemlig etter hvert delvis erstattet av en ny urban elitistisk nasjonalisme. Helten i denne konkurrerende nasjonalisme var den intellektuelle progressive mann og den ensomme skil per som kjempet mot den ville natur, personifisert ved Fridtjov Nansen som i 1880- rene krysset Gr nland p ski.
I Island spilte bunadene en liknende rolle. 38 Men her var kj nn et langt klarere innslag. Kun kvinner brukte den islandske bunaden og fors k p skape en mannsbunad ble aldri vellykket. Hva mere er, den islandske kvinnebunaden var skapt av en mann, Sigur ur Gu -mundson, grunnleggeren av Islands nasjonalmuseum. Han forklarte at den islandske bunad var ment som et symbol p nasjonen som mor. Det stramme korsettet l ftet brystene som dermed ogs symboliserte Islands fjell-landskap, mens skj rtet, som kunne gj res romsligere under svangerskap indikerte Islands fruktbare sletter - og det moderlige skj d. If lge Bj rnsd ttir pekte forkleet, som ogs h rte til drakten, p kvinners husmoderlige plikter.
Denne understrekingen av den kvinnelige kropp finnes ogs i mange versjoner av norske kvinnebunader. Men en versjon liknet reformdrakten som befridde kvinnene for korsettets jerngrep og i en periode var ganske popul r. Det var Hulda Garborg, som hadde venner innenfor den norske kvinnebevegelsen, som hadde skapt denne bunaden, og det var kanskje ikke tilfeldig at hun etter en tid sluttet bruke forkleet som opprinnelig h rte til bunaden. Norske kvinnebunader kunne s ledes tolkes b de som symbol p kvinnen som mor og som en indikator p en ny frihet for kvinner innenfor nasjonen.
Symbolikken i norske og islandske kvinnebunader kan da forst s p to m ter. At bunadene i Island ble brukt utelukkende av kvinner, i Norge oftere av kvinner enn av menn, synes understreke polariseringen av nasjonal femininitet og maskulinitet. Men samtidig gjorde bunadene kvinner synlige som medlemmer av nasjonen og kunne dermed underst tte argumenter for at kvinner, som m dre og som frie individer skulle ha full rettigheter i nasjonalstaten.
Det er fristende trekke tverrkulturelle paralleller. Ogs i Afrika og i Asia har det v rt - og er - tendens til at kvinner bruker tradisjonelle kl r meget oftere og lengre opp i v r egen tid enn menn. Kanskje komparative analyser vil vise liknende forst elser av nasjonen i afrikanske og asiatiske nasjoner som i de to sm nordeuropeiske nasjoner? La meg i hvert fall peke p at det ikke kommer som en overraskelse at Gandhi oppfordret kvinner ikke bare til bruke, men ogs til produsere, hjemmevevde bomullssarier. Enn i dag bruker kvinner i India, Bangladesh og Pakistan sari, mens menn bruker vestlige dresser. Ogs et klesplagg som sl ret har hatt - og har - sin politiske betydning. N r egyptiske kvinner omkring 1900 kastet sl ret, ble det ikke bare oppfattet som et tegn p emansipasjon, men ogs som et symbol p at den moderne egyptiske nasjon var utmerket i stand til st p egne bein, uavhengig av britisk overh yhet. I dagens Egypt, som i en rekke andre nasjoner, symboliserer det b re sl r og kle seg i den m rke chador opposisjon mot vestlig dekadent kulturell og politisk innflytelse. Kj nnet klessdrakt har fortsatt politisk symbolverdi. 39
Selvsagt har kj nn ikke bare symbolsk betydning i forst elsen av hva en nasjon er. Politiske rettigheter i nasjonalstaten har som oftest hatt et motsvarende sett av plikter, og b de plikter og rettigheter har v rt bestemt av kj nn.
Menn hadde plikt til st for det milit r forsvar av nasjonen. Det ble ogs sett slik at menns arbeid var avgj rende for nasjonens konomiske styrke. Til gjengjeld fikk menn politisk innflytelse via stemmerett og valgbarhet til demokratiske institusjoner. Selv om klasse og hudfarge kunne skape ulikhet mellom menn p dette feltet, var kvinner som gruppe i en annen sitasjon. De skulle reprodusere nasjonen gjennom f de, ta vare p og oppdra nye borgere. sosialisere barn og unge til lojalitet mot nasjonen og ta vare p nasjonale kulturelle tradisjoner var en viktig oppgave som ofte i s rlig grad ble lagt p kvinners skuldre.

  • Accueil Accueil
  • Univers Univers
  • Ebooks Ebooks
  • Livres audio Livres audio
  • Presse Presse
  • BD BD
  • Documents Documents