Surfers van die Tsunami - Navorsing en Inligtingstegnologie binne die Geesteswetenskappe
146 pages
English

Découvre YouScribe en t'inscrivant gratuitement

Je m'inscris

Surfers van die Tsunami - Navorsing en Inligtingstegnologie binne die Geesteswetenskappe , livre ebook

-

Découvre YouScribe en t'inscrivant gratuitement

Je m'inscris
Obtenez un accès à la bibliothèque pour le consulter en ligne
En savoir plus
146 pages
English
Obtenez un accès à la bibliothèque pour le consulter en ligne
En savoir plus

Description

Hierdie boek is toegespits op navorsers en doen verslag oor navorsing wat oor die afgelope paar jaar onderneem is om vas te stel hoe inligtingstegnologie aangewend is en kan word vir navorsingsdoeleindes binne die geesteswetenskappe, sowel as watter implikasies die gebruik van inligtingstegnologie vir die geesteswetenskappe inhou in die inligtingsera. Die beginsels, implikasies, probleme en geleenthede van inligtingstegnologie en die digitale revolusie word teen die agtergrond van grootdata bespreek, en word veral in verband gebring met die geesteswetenskappe in Suid-Afrika.

Sujets

Informations

Publié par
Date de parution 01 décembre 2014
Nombre de lectures 0
EAN13 9781920382650
Langue English
Poids de l'ouvrage 5 Mo

Informations légales : prix de location à la page 0,1000€. Cette information est donnée uniquement à titre indicatif conformément à la législation en vigueur.

Extrait

SURFERS
VAN DIE
TSUNAMI
SURFERS VAN DIE TSUNAMI NAVORSINGEN INLIGTINGSTEGNOLOGIE BINNE DIE GEESTESWETENSKAPPE
Burgert ASENEKAL |SusanBROKENSHA
SURFERS VAN DIE TSUNAMI
NAVORSINGEN INLIGTINGSTEGNOLOGIE BINNE DIE GEESTESWETENSKAPPE
Burgert ASenekal |SusanBrokensha
Surers van dîe Tsunamî – Navorsîng en înlîgtîngstegnologîe bînne dîe Geesteswetenskappe
Uitgegee deur Sun Media Bloemfontein (Pty) Ltd.
Druknaam: SunBonani Scholar
Alle regte voorbehou
Kopiereg © 2014 Sun Media Bloemfontein
Hierdie publikasie is deur die uitgewer aan ’n onafhanklike dubbel-blinde portuurevaluering onderwerp.
Die skrywers en die uitgewer het alles moontlik gedoen om kopieregtoestemming te verkry vir die gebruik van derdepartyinhoud en om sodanige gebruik te erken. Rig alle navrae aan die uitgewer.
Geen gedeelte van hierdie boek mag sonder die skriftelike verlof van die uitgewer gereproduseer of in enige vorm deur enige elektroniese, fotografiese of meganiese middel weergegee word nie, hetsy deur fotokopiëring, plaat-, band- of laserskyfopname, mikroverfilming, via die Internet of e-pos of enige ander stelsel van inligtingsbewaring of -ontsluiting.
Menings in hierdie publikasie weerspieël nie noodwendig dié van die uitgewer nie.
ISBN: 978-1-920382-64-3 ISBN: 978-1-920382-65-0 DOI: https://doi.org/10.18820/978-1-920382-65-0
Geset in Minion Pro 12/16 Bandontwerp, bladuitleg en produksie deur Sun Media Bloemfontein
Navorsing en akademiese werke word onder hierdie druknaam in druk en elektroniese formaat uitgegee.
Hierdie publikasie kan bestel word by: media@sunbonani.co.za Die e-boek is beskikbaar by: https://doi.org/10.18820/978-1-920382-65-0
Voorwoord
Erkennings
Inleiding
I
n
houd
 ................................................................................................ 1
 ................................................................................................ 4
Grootdata en dîe ‘vîerde paradîgma’ van dîe wetenskap ........... 5 |
’n Omskrywîng van grootdata ............................................... 13 Hoofstuk 1 | 1.1 Voume ..................................................................................................... 13 1.2 Sneeîd .................................................................................................... 20 1.3 Verskeîdeneîd .......................................................................................... 22 1.4 Gevogtrekkîng ......................................................................................... 26
ootdata vîr dîe wetenskap ................... 27 Hoofstuk 2 |Dîe împlîkasîes van gr 2.1 Dîe eînde van steekproenemîng ............................................................... 27 2.2 Dîe eînde van presîese datastee ................................................................ 33 2.3 Dîe eînde van kousaîteît ........................................................................... 36 2.4 Dîe eînde van teorîe .................................................................................. 38 2.5 Dîe eînde van dîe kenner ........................................................................... 42 2.6 Dîe eînde van reduksîonîsme .................................................................... 45 2.7 Gevogtrekkîng ......................................................................................... 48
aversamelîng în Hoofstuk 3 |Dat ’n era van grootdata ................................ 50 3.1 Passîewe versameîng ................................................................................. 50 3.2 Aktîewe versameîng .................................................................................. 52 3.2.1 Dîe web ...........................................................................................52 3.2.2Databasîsse......................................................................................57 3.2.3 Sosîale medîa ...................................................................................60 3.3 Gevogtrekkîng ......................................................................................... 62
enaargesteunde kwalîtatîewe data-Hoofstuk 4 |Rek ontledîngsprogrammatuur (RGKDOP): ’n Herposîsîonerîng van kwalîtatîewe navorsîngsmetodes ...... 63 4.1 ïneîdîng ................................................................................................... 63 4.2 NVîvo en grootdata .................................................................................. 63 4.2.1 NVîvo en volume .............................................................................64 4.2.2 NVîvo en verskeîdeneîd ..................................................................66 4.3 Krîtîek op dîe gebruîk van RGKDOP ............................................. 67 4.3.1 Dîe programmatuur word dîe metode ................................................67 4.3.2 Vrae van’nmetodologîese aard .........................................................73 4.3.3 NVîvo se beperkte toepassîng bînne gegronde teorîe .............................73 4.3.4 Dîe data-ontledîngsastand ...............................................................74 4.4 Gevogtrekkîng ......................................................................................... 76
ng .................................................................. 78 Hoofstuk 5 |Netwerkontledî 5.1 ïneîdîng ................................................................................................... 78 5.2 Bîoogîese netwerke ................................................................................... 80 5.3 Tegnoogîese netwerke ............................................................................... 81 5.4 ïnîgtîngsnetwerke ..................................................................................... 83 5.5 Sosîae netwerke ........................................................................................ 86 5.6 Uîtegagorîtmes ........................................................................................ 90 5.7 Navorsîng oor netwerke bînne dîe geesteswetenskappe .............................. 97 5.8 Gevogtrekkîng ......................................................................................... 99
Grootdata versamelîng, verwerkîng en ontledîng ................. 100 Hoofstuk 6 | 6.1 ïneîdîng ................................................................................................. 100 6.2 Versameîng ............................................................................................ 102 6.3 Verwerkîng .............................................................................................. 103 6.4 Ontedîng ............................................................................................... 105 6.5 Gevogtrekkîng ....................................................................................... 112
Slot
BIblIograie
Indeks
 ............................................................................................. 113
 ............................................................................................ 116
 ............................................................................................ 133
Lys van figure
Fîguur 1. ïnternetmaatskappye se rangordes oor dîe ageope dekade ................ 7 Fîguur 2. Aspekte van grootdata ....................................................................... 26 Fîguur 3. Dîe verspreîdîng van studîes în dîe Arîkaanse etterkunde ................. 30 Fîguur 4. Dramas wat în 1939 bestudeer îs ....................................................... 31 Fîguur 5. etterkundîges wat în 1939 oor dîe drama gepubîseer et ................. 32 Fîguur 6. Dîe verspreîdîng van werke în dîe Arîkaanse etterkunde tussen 1900 en 1978 ......................................................................... 34 Fîguur 7. ’n GraIese voorsteîng van ’n înternetadres ....................................... 56 Fîguur 8. Mîgram (1967) se verwysîngsnetwerk ............................................... 59 Fîguur 9. Gebruîksrekwensîes în dîe konteks van ’n ee korpus ...................... 66 Fîguur 10. Deegîke beskrywîngs met beup van NVîvo .................................... 76 Fîguur 11. Dîe înteraksîes tussen protene înSaccaromyces cerevîsîae.................. 80 Fîguur 12. Dîe wêredugvaartnetwerk (Heatrow în onden word înteressanteîdsawe met wît aangeduî) ........................................... 82 Fîguur 13. Dîe verwysîngsnetwerk van akademîese artîkes bînne dîe Arîkaanse etterkunde (2011-2012) .................................................. 84 Fîguur 14. Dîe eksîkae netwerk în “Dîe stem” ................................................... 85 Fîguur 15. Dîe Suîd-Arîkaanse bankdîrekteurnetwerk ....................................... 87 Fîgure 16. Dîe Arîkaanse îterêre sîsteem (1900-1978) ...................................... 88 Fîguur 17. Dîe înternasîonae wapenandenetwerk (1948-1989) ....................... 89 Fîguur 18. ’n Vergeykîng van uîtegagorîtmes .................................................... 91 Fîguur 19. Groeperîngs în dîe înternasîonae wapenandenetwerk ..................... 92 Fîguur 20. Dîe edendaagse Arîkaanse Imîndustrîe .......................................... 94 Fîguur 21. Dîe Imakteurnetwerk van Wîîe Esteruîzen se Ims ...................... 95 Fîguur 22. Dîe edendaagse Arîkaanse poësîesîsteem în ’n dubbesîrke-uîteg ... 96 Fîguur 23. Grootdata înrastruktuur ................................................................... 101 Fîguur 24. N.P.van Wyk ouw se oopbaan în terme van gepubîseerde werke .... 107
Fîgure 25. Arîkaanse outeurs oor wîe dîe meeste resensîes geskry îs .................. 108 Fîguur 26. Brînk, Eybers en ouw se pubîkasîepatrone ...................................... 109 Fîguur 27. Dîe opkoms van dîe prosa ................................................................. 110 Fîguur 28. Wapenverskafers tydens dîe oorog în Angoa 1975-1988 ................. 111
Tabe 1. Tabe 2. Tabe 3. Tabe 4. Tabe 5.
Lys van tabelle
’n ys van dîe top înternetmaatskappye ............................................. 7 Datagroottes ...................................................................................... 15 Formate van dokumente .................................................................... 23 Dîe gemîddede pad în akteurnetwerke .............................................. 35 Metodes vîr dîe ontedîng van RGK în ’n opvoedkundîge konteks ..... 68
Voorwoord
Dîe tyd toe ’n groot dee van navorsîng bees et dat dîe navorser na ’n bîbîoteek sou gaan en daar gedrukte artîkes sou ees en/o otostateer, îs verby. Hîerdîe oudmodîese werkswyse îs nîe aeen onnodîg tydrowend nîe, maar beteken în dîe ïnîgtîngsera ook dat daar nîe tred geou kan word met înternasîonae navorsers nîe, omdat daar boot nîe tyd îs om so ’n wye verskeîdeneîd onangse bronne te raadpeeg as dîegene wat ste we înîgtîngstegnoogîe (ïT) înspan nîe. As y nîe sy navorsîngsmetodes by dîe 21 eeu aanpas nîe, oop dîe navorser dîe gevaar dat y agterweë kan by, wat beîde sy oopbaangeeentede en dîe kwaîteît van studente se onderrîg dîrek kan benvoed. ïn dîe 21ste eeu îs aanpasbaareîd ’n besîssende aktor vîr sukses, ook în dîe akademîese mîîeu. Aanpassîng by tegnoogîe îs nîe opsîonee nîe: dît îs ’n voorvereîste vîr efektîewe werksverrîgtîng. Papp en Aberts (1997:îîî) et reeds în 1997 gewaarsku dat ons sukses as îndîvîdue, amîîes, organîsasîes, gemeenskappe en sameewîngs meer as ooît sou aang van ons vermoë om aan te pas, în byna reëe tyd, by dîe toenemend kompekse en dînamîese sîtuasîes wat kenmerkend van dîe ïnîgtîngsera îs. Nîetemîn bestaan daar soms ’n agemene onwîîgeîd om îervogens aan te pas, îndîen dît nîe ses op ’n vyandîge, o ten mînste agterdogtîge, oudîng jeens tegnoogîe neerkom nîe. ’n Ervare navorser et byvoorbeed by geeenteîd teenoor een van dîe outeurs opgemerk dat dîe înternet oppervakkîg îs en dus nîe geskîk vîr wetenskapîke navorsîng nîe. Só ’n persepsîe ou nîe rekenîng met dîe groot oeveeeîd akademîese pubîkasîes wat aanyn beskîkbaar îs nîe, en skeer ae bronne wat aanyn gevînd word oor dîe kam van Wîkîpedîa (wat op sîgse ook nîe noodwendîg onbetroubaar îs nîe). Tegnoogîe kom we met vee probeme, maar desnîeteenstaande îs dît dee van ons ewe en ons kan dît nîe îgnoreer nîe. Een van dîe beangrîkste upmîddes wat dîe navorser dus onder dîe knîe moet kry, îs dîe înternet. Soos Doowîtz, Bucker en Sweeney (2008:39) opmerk, kan enîge navorsîngsprojek baat vînd by dîe gebruîk van dîe înternet, a îs dît boot om prîmêre en sekondêre bronne vînnîger op te spoor. Bronne wat în dîgîtae ormaat beskîkbaar îs, kan deur mîdde van dîe înternet opgespoor word, sowe as dîe Isîese îggîng van bronne waarvan daar nîe dîgîtae weergawes bestaan nîe (byvoorbeed dîe meerdereîd ouer Arîkaanse boeke). Dîe gebruîk van dîgîtae bronmaterîaa word îer sterk aanbevee, want dît ste dîe navorser în staat om vînnîger en akkurater met groot oeveeede înîgtîng om te gaan. Jockers (2013) suît nîe vernîet sy boek a met ’n peîdooî dat kopîeregprobeme uîtgesorteer moet word ten eînde dîe ontedîng van dîgîtae
1
Voorwoord
bronmaterîaa te bemîdde nîe; ’n ontedîng soos y vermag kan geensîns sonder dîgîtae bronmaterîaa onderneem word nîe. Dîe awesîgeîd van dîgîtae boeke knîeater dîe dîgîtae geesteswetenskappe în Arîkaans, maar nîetemîn îs daar steeds groot oeveeede înîgtîng wat deur mîdde van dîe înternet opgespoor kan word, byvoorbeed akademîese pubîkasîes, koerantberîgte, en deur sosîae medîa. Dît îs egter nîe vodoende om boot dîe înternet te raadpeeg nîe. Agesîen daarvan dat gewone înternetsoektogte segs deur dîe oppervak van dîe web soek en dus nîe dîe meerdereîd înîgtîng kan vînd wat aanyn beskîkbaar îs nîe, moet dîe navorser în dîe era van grootdata (’n term wat în îerdîe boek breedvoerîg beande word) met meer înîgtîng kan omgaan. Dîe werkîke vraag îs nîe meer oe om genoeg înîgtîng te vînd, te stoor, te bewaar o ses te verspreî nîe, maar oe om bruîkbare înîgtîng uît ’n magdom înîgtîng te erwîn (Ocott 2012:95). Hîervoor benodîg dîe navorser nuwe navorsîngsmetodes en rekenaarprogrammatuur, ’n nuwe îngestedeîd en ook moontîk ’n paradîgmaskuî na dîe sogenaamde vîerde paradîgma van dîe wetenskap (wat dîé term bees word ook în îerdîe boek bespreek). Dîe gebruîk van înîgtîngstegnoogîe vîr navorsîngsdoeeîndes et beîde kwantîtatîewe en kwaîtatîewe împîkasîes: nîe net kan meer înîgtîng vînnîger verwerk word nîe, wat tot ’n groter aanta navorsîngsuîtsette én dîe nakomîng van onderrîgverpîgtînge kan eî nîe, maar dît ste dîe navorser ook în staat om omse dîeper în ’n terreîn în te grawe en navorsîng van oër kwaîteît te ewer – omdat dîe keîner tydînset în terme van dîe versameîng en ontedîng van bronmaterîaa dîe navorser vry aat om meer aandag aan dîe înterpretasîe en verwerkîng van sy onderwerp te wy (Bîngam 2010:229). Ook ste înîgtîngstegnoogîe dîe navorser în staat om aansîenîk breër na sy onderwerp te kyk as wat tot onangs toe moontîk was, soos wat Jockers (2013) îustreer met betrekkîng tot dîe etterkunde. ync (2008) go dat dîe împak van tegnoogîe op dîe wetenskap breed beskou moet word. Vîr om bees înîgtîngstegnoogîe nîe aeen oëspoedrekenaars en gevorderde rekenaarkommunîkasîenetwerke nîe, maar suît dît ook gesoIstîkeerde sensors en ander waarnemîngs- en eksperîmenterîngstoestee wat aan netwerke gekoppe îs în, asook sagtewaregedrewe tegnoogîe wat oëspoeddatabestuur, -ontedîng en -ontgînnîng, en vîsuaîserîng moontîk maak, sowe as samewerkîngsgereedskap en grootskaase sîmuasîe- en modeerîngsteses. Dîe gevorderde programmatuur waarna ync verwys vorm egter nog nîe dee van dîe oostroom bînne dîe geesteswetenskappe în Suîd-Arîka o în dîe buîteand nîe, oewe Borgman (2009:3) noem dat dîe natuurwetenskappe dîe geesteswetenskappe vooruît îs în dîe Verenîgde State van Amerîka en dîe Verenîgde Konînkryk, waar daar onderskeîdeîk na ‘kuberînrastruktuur’ en ‘eScîence’ verwys word. Vogens Borgman by dîe toepassîng van înîgtîngstegnoogîe steeds ontuîkend în
2
  • Univers Univers
  • Ebooks Ebooks
  • Livres audio Livres audio
  • Presse Presse
  • Podcasts Podcasts
  • BD BD
  • Documents Documents