Verden. Fra Columbus til Napoleon

Carsten Meiner

Description

Året 1492 markerede et vendepunkt i europæisk historie: Kun to dage inde i det herrens år overdrog emiren af Granada det sidste muslimske fyrstendømme i Vesteuropa til Spaniens kongepar, Ferdinand og Isabella, og godt ti måneder senere ankom Christoffer Columbus til Bahamas uden at gøre sig klart, at han dermed havde påbegyndt udforskningen af to helt ukendte kontinenter. Et nyt kristent Europa og en hel ny verden var med ét kommet på tegnebrættet, og Europas historie blev i de følgende århundreder præget af opdagelsesrejser, kolonier og imperiale ambitioner. - En ny verdensorden var indstiftet, og i kølvandet fulgte konfrontationer mellem forskellige kulturer og levemåder, der måtte udtrykkes i datidens fortællinger.
Europæisk litteratur 1500-1800. Verden udforsker en række litterære hovedværkers politiske historie og betydning for en verden, der var ved at blive global. Gennem læsninger af blandt andet Cervantes' Don Quixote, Shakespeares The Tempest og Voltaires Candide undersøger bogen, hvordan forfattere reflekterede og artikulerede ikke blot opdagelsen af Amerika og uddrivelsen af muslimerne af Europa, men også andre afgørende geopolitiske begivenheder som Vasco da Gamas rejse til Indien, slaget ved Lepanto, Syvårskrigen og Napoleons felttog i Egypten.
Europæisk litteratur 1500-1800. Verden er første bind af i alt fire om periodens litteratur og fremvæksten af vores moderne politiske horisont. De tre andre bind vil behandle staten, samfundet og individet, og tilsammen markerer de fire bind en nyere vending i litteraturforskningen hen imod Europas grundlæggende politiske spørgsmål.

Sujets

• Literary Criticism

Informations

• Publié par: Aarhus University Press
• Date de parution: 17 janvier 2014
• Nombre de lectures: 0
• EAN13: 9788771840308
• Langue: Danish

Extrait

Redigeret af Knut Ove Eliassen, Anne Fastrup og Tue Andersen Nex
EUROP ISK LITTERATUR 1500-1800. BIND 1.
Verden. Fra Columbus til Napoleon
Forord Europas litteratur fra oppdagelsen av Amerika til imperialismens f dsel
1492 er et vendepunkt i den europeiske historien. Den 2. januar overgir Boabdil, emiren av Granada, sitt fyrsted mme til de katolske kongene, Ferdinand og Isabella. Dermed fullbyrdes den spanske gjenerobringen av den iberiske halv y - la reconquista -, og det siste muslimske fyrsted mmet i Vest-Europa er historie. Christoffer Columbus, som hadde opps kt de to spanske herskerne mens de beleiret Granada og f tt tillatelse til finne sj veien til Kina, ankommer til Bahamas ni m neder senere, den 12. oktober. Det er en begivenhet som f r f lger langt ut over dens rene geografiske og naturhistoriske implikasjoner. Fem r senere, i 1497, runder Vasco da Gama Kapp det gode h p og oppdager sj veien til India. Og i 1519 legger Ferdinand Magellan ut p den f rste verdensomseiling. Oppdagelsen av Amerika innleder en prosess som fullstendig forandrer verdenskartet og dermed ogs de geopolitiske realitetene.
Opp gjennom middelalderen og renessansen var det europeiske verdensbildet s vel epistemologisk som politisk dypt preget av den kristne dogmatikken. B de de politiske og de erkjennelsesmessige stridssp rsm lene fant sin ytterste grunn i en kosmologi tuftet p Bibelen og inndelingen av den kjente verdens befolkning i tre, etterkommerne av Noas tre s nner, Sem, Kam og Jafet. De tre s nnenes respektive tter befolket de tre kjente kontinentene, Asia, Afrika og Europa. Hva man n visste om de tre beslektede familiene, og hvordan man visste det, var formet av Den hellige skrift og supplert med den viten som kunne hentes hos antikkens autoriteter, s som filosofen Aristoteles, naturhistorikeren Plinius den eldre, geografen Strabon og historikeren Herodot. Denne kosmologien var dessuten motstykket til en internasjonal politisk situasjon hvor forholdene var slik at Europas kontakter og konflikter med ikke-europeiske kulturer i hovedsak utspilte seg i omr dene rundt Middelhavet. Karakteristisk nok var tyngdepunktene i dette universet Roma, Konstantinopel og Jerusalem.
Med oppdagelsen av den nye verden utfordres grunnlaget for det forestillingsuniverset som alts hadde dominert europeisk kosmologi siden senantikken. Det fantes ingen plass for Amerika og dets innv nere i et verdensbilde som var basert p riktigheten av Pauli ord fra Romerbrevet (Rom 10,18) om at kristendommen var spredt til alle verdens folk. Denne innsikten kunne umulig gjelde for de menneskene Columbus hadde oppdaget, noe som i f rste omgang ogs avf dte sp rsm let om hvorvidt de overhodet kunne eller burde betraktes som mennesker. Og hvordan hadde de overlevd syndefloden? Slike sp rsm l var langt fra bagateller, noe som diskusjonene av hvorvidt indianerne hadde en sjel, gjorde klart. Striden toppet seg p det ber mte m tet i Valladolid i Spania i 1550-1551; hadde indianerne en sjel, var de ogs mennesker, og i s fall var de mottagelige for frelsen. Dette m tte i s fall f konsekvenser for de grusomme m tene de ble behandlet p , fremf rte dominikanermunken Bartolom de las Casas med styrke. Her handlet det ikke kun om moralske anfektelser eller konomiske interesser, det var de erobredes ud delige sjel som stod p spill, og dermed i siste ende ogs erobrernes.
Med oppdagelsen av den nye verden konfronteres den europeiske tenkningens tradisjoner med noe radikalt nytt. P sikt f rte dette til grunnleggende forandringer, ikke bare av filosofisk og anskuelsesmessig art, men ogs praktisk-politisk. Den nye verden i vest f r ikke minst omfattende f lger for forholdet til den gamle fienden i st, Det osmanske riket, og for forst elsen av hva det var som stod p spill i den gamle konflikten. Gradvis forsvinner gjenerobringen av Jerusalem fra plassen verst p den politiske agendaen, i stedet handler det om tilgangen til verdiene fra Den nye verden. Med oppdagelsen av sj veien til India og importen av rikdommer fra koloniene reduseres ogs den konomiske betydningen av handelen over Levanten. Det gamle og dypt lukrative kryddermonopolet kollapser og gull- og s lvimporten fra Amerika blir hurtig en avgj rende faktor i den europeiske konomien. Men dermed var Levanten ikke forsvunnet fra europeernes horisont.
Mens den nye verden i vest relativt lett lot seg erobre, utgjorde Det osmanske riket i st en helt annen utfordring for det kristne Europa. Frem til 1683, hvor Det osmanske riket n dde sin fulle utstrekning, strakte det seg fra omegnen av Wien, over Midt sten til Iran og den Arabiske halv y, og over det meste av Nord-Afrika. Disse erobringene betydde i realiteten at osmannerne holdt det kristne Europa i et knipetangsgrep. De ville amerikanerne vakte ikke frykt i Europa; de hadde stort sett ingen v pen, ingen institusjoner og samfunn, de kunne rett og slett ikke yte europeerne synderlig motstand. Det kunne til gjengjeld osmannerne eller tyrkerne, som man ogs kalte dem. Og den europeiske frykten for tyrkerne var ikke grunnl s. De var fjernt fra de uskyldsrene vesener som kom direkte fra gudene, slik Montaigne omtalte S r-Amerikas innv nere i sitt essay om kannibalene. Tyrkerne hadde en st ende h r av topptrente janitsjarer, en fl te som angivelig var uovervinnelig, et uhyre velfungerende statsbyr krati, de var teknologisk avanserte, hadde robuste infrastrukturer p tross av den enorme geografiske utstrekningen, 40 millioner innbyggere (da riket var p sitt h yeste i 1683) og en jernvilje, n r det kom til ekspandere.
Siden reformasjonen hadde det kristne Europa v rt splittet i to, i katolske og protestantiske stater, og selv blant de katolske fyrstene stakk interessekonfliktene s dypt at det ikke var lett etablere en felles allianse mot den truende fienden i st. Tyrkerne var for vrig heller ikke fremmede p samme absolutte m te som indianerne. Dels hadde de kristne europeerne allerede kjempet mot osmannernes broderfolk, araberne og maurerne, i rhundrer, dels hadde Islam helt siden tidlig middelalder v rt tolket som Guds straff over de kristne for deres synder. De muslimske osmannere var med andre ord b de fremmede og bekjente, skrekkinnjagende og beundringsverdige, skjendige vantro - og en guddommelig straff. De reiste lenge helt andre og i mange henseender mer komplekse politiske, kulturelle og teologiske problemer for europeerne enn indianerne gjorde.
Europas bemerkelsesverdige og verdenshistorisk enest ende, transatlantiske ekspansjon som tar til ved inngangen til det sekstende rhundret, var drevet av et sammensatt knippe med ambisjoner, religi se, konomiske, politiske og s gar ogs vitenskapelige. Like fullt, synes det langt p vei rimelig hevde at politikken og konomien i realiteten trakk epistemologien etter seg, og med dette en nytegning av verdensbildet, som inneb rer en annen forst else av samfunn og kulturer utenfor Europa. De fremmede folkeslagene, om de n betegnes som ville , hedninger eller vantro , er ikke lenger tlinger av Noa, og redefineringen av dem - s si fra bunnen av da de ikke lar seg innplassere innenfor tradisjonens univers av overleverte forestillinger - sl r tilbake p europeeren og fremtvinger behovet for redefinere egen identitet. Slik oppstod ogs nye forestillinger om det ikke-fremmede ut av m tet med nye, for den europeiske tanken, radikalt fremmede mennesker.
Forvaltningen av forestillingene om de kulturelt andre tjener flere funksjoner; de viser tilbake til en kunnskapsmessig skjematisering av verden, de er konkrete uttrykk for en kulturell annerledeshet, og de har karakter av bilder av fremmedhet som kan brukes til speile seg selv. Oppdagelsene og den politiske ekspansjonen leder til et omfattende kulturelt arbeid, b de hva ang r forestillingen om verden, og hva ang r forestillingene om denne verdens mennesker i deres likhet og forskjellighet. Ikke minst det siste blir mer og mer sl ende i rhundrene som fulgte Columbus reise: Fra slutten av det sekstende rhundret av blir de eksotisk fremmede i stadig kende grad til materiale for iscenesettelse av hjemlige politiske kontroverser. Alt dette arbeidet, de forestillinger, tankefigurer og sjablonger, som oppdagelsen av Den nye verden og omtolkningene av Den gamle verden genererer, og som hele tiden er oppe til vurdering, utgj r en art fortl pende skjematisering av den nye geopolitiske situasjonen. Dette lar seg ikke minst etterspore i en rekke av de verkene som etter hvert skulle inng i stammen av den europeiske litteraturen. Og det er dette som er gjenstand for herv rende bok.
PERIODEN: 1500-1800
At nettopp perioden 1500 til 1800 er valgt, skyldes at det nettopp er i l pet av disse tre rhundrene, at fundamentet legges for den moderne verdens geopolitiske felt, slik det sementeres ved inngangen til det nittende rhundret. Sett i et moderne, europeisk perspektiv ble verden global i og med Columbus oppdagelse av Amerika. De f lgende tre hundre rene med historie viser at denne globaliseringen skjedde i Europas tegn. Poenget med dette er ikke undersl den omfattende utviklingen som kan belegges i Kina og India i samme periode. Snarere handler det om fremheve det faktum, at Europa ved inngangen til det nittende rhundret, imperialismens rhundre , hadde klart oppn en f rende posisjon i verden. F steder kommer dette tydeligere til uttrykk enn i Den franske revolusjonens erkl ring om menneskerettighetene, hvor det for f rste gang artikuleres en forestilling om et globalt verdensborgerskap. Med dette pner det seg en utopisk horisont for et globalt fellesskap av verdensborgere hvor, slik det formuleres av den pr yssiske filosofen Immanuel Kant, urett beg tt ett sted, skal f les alle steder .
P det geopolitiske planet uttrykkes den europeiske dominansen tydelig i Napoleons ambisi se felttog til Egypt i 1798 - et kulminasjonspunkt som samtidig markerer et vendepunkt i europeernes oppfatning av verden utenfor Europa. Den franske generalens fremst t kan med en viss rimelighet sies v re det f rste fors ket p tenke he