Samfundet

Description

I perioden 1500-1800 melder samfundet sig gradvist som en ny historisk realitet i den tidlige moderne litteratur: En symbolsk, moralsk og værdimæssig orden kommer til syne, og der opstår nye koder for fremtræden og samkvem, skik og brug. Gennem ti nedslag i litterære værker som Baldassare Castigliones Hofmanden, Frances Burneys Evelina og Jean-Jacques Rousseaus Julie eller den nye Héloïse undersøger førende danske og norske forskere, hvordan den nye sociale virkelig træder frem i periodens litteratur, og hvordan fortællinger om omgangsformer, fællesskab, anerkendelse og undertrykkelse har været med til at forme de europæiske samfund.
Europæisk litteratur 1500-1800. Samfundet er tredje bind i serien Europæisk litteratur 1500-1800. De to første bind handlede om, hvordan verden uden for Europa blev fremstillet i europæisk litteratur, og om, hvordan litteraturen forholdt sig til udviklingen af den moderne stat. Det fjerde og sidste bind vil undersøge fremstillingen af individet.

Sujets

• Histoire
• History

Informations

• Publié par: Aarhus University Press
• Date de parution: 28 juin 2019
• Nombre de lectures: 0
• EAN13: 9788771849790
• Langue: Danish
• Poids de l'ouvrage: 10 Mo

Extrait

Samfundet Fra hofet til byen
Europæisk litteratur1500-1800
Eur opæisk lit t er atur
1500-1800
Samfundet
I 1490 forestår den engelske konge Henry VII den første offentlige eksklusion
af en ridder af den såkaldte Hosebåndsorden. I alles påsyn bliver ridderens Fra hofet Bind 3 banner, hjelm og sværd sparket ud af St. George’s Chapel og ned i kirkens
voldgrav. Den 7. februar 1497 iværksætter dominikanermunken Girolamo til byenSavonarola i Firenze ”forfængelighedens bål”. Malerier, bøger, sangtekster,
kosmetik, tøj, spejle, musikinstrumenter og spillekort går op i røg. De to
Europæisk litteratur
begivenheder vidner på hver deres måde om tilsynekomsten af en ny historisk 1500-1800
realitet, samfundet, forstået som en særlig fordeling af magt og som en Samfundet
symbolsk, moralsk og værdimæssig orden. Samfundet bliver fra da af en
er skrevet af en række
central præmis for menneskers handlinger, idet det afkræver dem en stadig
norske og danske
mere ordnet adfærd.
litteraturforskere og
Europæisk litteratur 1500-1800. Samfundet afdækker den sociale sfæres afattet på hver enkelt
tilsynekomst i litteraturen. Gennem læsninger af værker som Baldassare
forskers sprog.
Castigliones Hofmanden, Frances Burneys Evelina og Jean-Jacques Rousseaus
Julie eller den nye Héloïse undersøger bogen, hvordan europæiske forfattere
siden renæssancen har indfanget denne særlige leveform, hvor mennesker
omgås, knytter bånd, tilpasser sig, anerkender og undertrykker hinanden.
Den viser tillige, at et væld af litterære fortællinger om alt fra fattigdom,
ulighed og gæld til ægteskabsmarkeder, spillebuler og caféer har været med
til at skabe de europæiske samfunds værdier, sociale koder og moralske
standarder.

Europæisk litteratur 1500-1800. Samfundet er tredje bind af i alt fre om
forholdet mellem periodens litteratur og fremvæksten af en moderne politisk
horisont. Første bind, Verden, udkom i 2013, det andet, Staten, i 2015. Seriens
fjerde og sidste bind vil handle om selvet.
Aarhus Universitetsforlag 3
110894_cover_europaeisk litteratur_r1_.indd 1 30/05/2019 13.53Europæisk litteratur 1500‑1800. Bind 3.
SAMFUNDET. FRA HOFFET TIL BYENEuropæisk litteratur
1500‑1800. Bind 3.
Samfundet. Fra hoffet til byen
Redigeret af Knut Ove Eliassen og Anne Fastrup
Aarhus Universitetsforlag aEuropæisk litteratur 1500‑1800. Bind 3.
SAMFUNDET. FRA HOFFET TIL BYEN
© Forfatterne og Aarhus Universitetsforlag 2019
Tilrettelægning, sats: Anette Ryevad, ryevadgrafsk.dk
Omslag: Jørgen Sparre
Forsideillustration: William Hogarth: A Rake’s Progress IV: The Arrest, 1734
© Sir John Soane’s Museum, London
Forlagsredaktion: Ane Martine Lønneker
Bogen er sat med Sabon LT Std
E-bogsproduktion: Narayana Press, Gylling
Printed in Denmark 2019
ISBN 978 87 7184 7 09 9
Aarhus Universitetsforlag
Finlandsgade 29
8200 Aarhus N
www.unipress.dk
Bogen er udgivet med støtte fra Augustinus Fonden, Center For Modern European Studies
(CEMES), Københavns Universitet, og Humanistisk Fakultet, Norges Teknisk‑Naturvitenska‑
pelige Universitet.
Kopiering fra denne bog må kun fnde sted på institutioner, der har indgået aftale med
Copydan, og kun inden for de i aftalen nævnte rammer.
/ I henhold til ministerielle krav betyder bedømmelsen, at der fra en fagfælle på ph.d.-niveau
er foretaget en skriftlig vurdering, som godtgør denne bogs videnskabelige kvalitet.
/ In accordance with requirements of the Danish Ministry of Higher Education and Science, the certification
means that a PhD level peer has made a written assessment justifying this book’s scientific quality. Indhold
Forord. Fra hoffet til byen. Den sosiale erfarings genese 7
1 Elegant blandt ligemænd. Det sociale livs matrice
i Baldassarre Castigliones Il Cortigiano 25
2 Naken nød og overlevelseskunst. Fattigdommens nye
politiske realiteter i Lazarillo de Tormes 49
3 Shakespeares The Merchant of Venice. Gæld og teater 75
4 Diktning, død og fellesskap. Det sosiale minnet
i John Donnes “First Anniversarie. An Anatomy of the World” 99
5 Kritik af selskabslivet. Ærlighed og høfighed
i Molières Le Misanthrope 125
6 Borgeren, byen, tiden. Anstændigt tidsfordriv, moralske
læresætninger og høfig cirkulation i The Spectators London 147
7 Kaffehus, borgerlig moral og sosialitetens økonomi.
Carlo Goldonis La bottega del caffè 169
8 Drømmen om det faderløse samfund. Jean‑Jacques Rousseaus
Julie ou la Nouvelle Héloïse 193
9 Evelina på ball. Sosiale transformasjoner i 1700‑tallets
engelske roman 221
10 I storbyens kretsløp. Louis‑Sébastien Merciers Tableau de Paris 243
Epilog. Viva la liberta! Viva la società! Libertinisme
og borgerdyd 273
Litteraturliste 283
Bidragydere 299Forord
Fra hoffet til byen. Den sosiale erfarings genese
Det er få ting vi er mer fortrolige med enn “samfunnet”. Det utgjør den
virkelighet vi til daglig beveger oss i, og som vi tar for gitt som vår livsbe‑
tingelse. Begrepet betegner komplekse og forskjelligartede forhold, både de
fellesskap vi tar del i, og de anonyme vilkår og endringer som vi aner, snarere
enn vet, strukturerer hverdagen vår. De betegnes gjerne i vage ordelag som
“samfunnsmessige prosesser”, omtales helst i fertall og antyder forhold av
naturkarakter som fatalt rammer oss utenfra. Til tross for at samfunnet sies
å være summen av de fellesskap vi inngår i, synes det like fullt å være noe
som skjer med oss, mer enn resultatet av våre valg.
“Samfunnet” gjelder generelt som en størrelse, tankefgur eller idé, som
refeksmessig påkalles som forklaringsfaktor. Vi er alle preget av vår tid,
bakgrunn, og de særlige forhold vi kommer fra. Det har blitt en truisme at
de måter individer oppfører seg, skriver og tenker på, best lar seg forklare
“samfunnsmessig”. Ordet er et overbegrep som navngir et kompleks av for ‑
skjellige former for mellommenneskelige forhold – politiske, økonomiske,
estetiske – som har selvstendiggjort seg i det den tyske flosofen G. W. F.
Hegel i sin tid døpte for vår “annen natur”, og som har fått forklaringskraft
som de menneskelige felleskapenes grunnbeveger. En slik betraktningsmåte
er imidlertid selv betinget. Også den samfunnsmessige forståelsen må forståes
“samfunnsmessig”.
Opp til det nittende århundret betegnet “samfunn” distinkte fellesskap
av individer avgrenset i tid, rom, verdier og interesser – så som forretnings‑
partnere, kristne samfunn, vitenskapelige selskap etc. Innholdet i termen lå
tettere på det vi i dag betegner med ordet “selskap”. Uttrykt med begrepene
til det tyvende århundrets sosiologi, “samfunn” var ikke et “makro‑begrep”,
7
INDHOLDSFORTEGNELSE
Dette materiale er ophavsretsligt beskyttet og må ikke videregivesmen snarere et “meso‑begrep”, altså betegnelsen på gruppedannelser. Nå har
de enkelte europeiske språkene ord, société, society, società, og sociedad,
såvel som samfunn, Gesellschaft etc. ikke alltid samme innhold, ikke minst
er de historisk preget av forskjellige nasjonale utviklinger. Ikke desto mindre
kan man registrere at disse termene i årene rundt den franske revolusjon på
tvers av språkgrensene får en ny betydningsdimensjon. Utviklingen røper på
samme tid både dannelsen og erfaringen av et historisk nytt over‑individuelt
plan, det vi i dag kjenner som “samfunnet”. Slik kan man i 1765 i opplys‑
ningsflosofene Diderot og d’Alemberts Encyclopédie lese under société at
ordet “allment betegner sammenslutningen av en eller fere personer omkring
et gitt formål. Den eldste formen av alle samfunn er ekteskapet”. Samtidig
understrekes det at adjektivet social er “et nytt ord på fransk”, innført for å
betegne “de egenskaper som gjør et menneske nyttig i samkvem [commerce]
med andre”. Oppslagsverket konstaterer i realiteten at det sosiale er i ferd
med å sedimentere seg som en egen, erfarbar intersubjektiv virkelighet.
Den tidlige moderne litteraturen er en av denne nye realitetens frukter.
Utover å være et uttrykk for den historiske erfaringen av at samfunnet er en
realitet, og at denne utmerker seg ved lover og regler, skikk og bruk, som
setter grenser for heltens og heltinnens handlinger og ønsker, så tematiserer
den opplevelsen av å være et individ i et felleskap av kjente og ukjente. Utfor ‑
dringen med å mestre de koder som skiller dem innenfor fra dem utenfor, er
dermed mer enn et litterært tema, det er et spørsmål som vedgår litteraturens
funksjon, nemlig at den setter individer i kontakt. Samfunnet er ikke kun en
sammenheng, det er en arena for representasjon og utveksling. Vår ambisjon
i det følgende er å bruke litteraturen til å belyse noen etapper i utviklingen
som gjorde at “selskap” (society) ble til “samfunn” (society) og slik synonymt
med båndene i en anonym intersubjektiv realitet. Ved å suspendere samfunn‑
skategorien som forklaringsfaktor i analysen, håper vi å få et bedre grep om
de litterære tekstenes egenart. Snarere enn å la samfunnet forklare tekstene,
ønsker vi at tekstene skal forklare “samfunnet”.
Vi har i det foregående bindet i vår serie sett på hvordan den tidlige lit‑
teraturen stod i statens tjeneste og var et element i prosessene som frembrakte
det moderne byråkratiet. I dette bindet ønsker vi å fytte perspektivet et trinn
lenger ned i hierarkiet. Med støtte i sosiologen Émile Durkheims Les formes
élémentaires de la vie religieuse (“Det religiøse livs elementære former”) vil
vi se litteraturen og dens genre – prosa, poesi og dramatikk – i analogi med
de ritualene grupper bruker til å representere seg selv for seg selv når de er
både publikum og aktører. I kraft av å tilby og sette i sirkulasjon et bredt
8
INDHOLDSFORTEGNELSE
Dette materiale er ophavsretsligt beskyttet og må ikke videregivesutvalg av “kollektive representasjoner” kan litteraturen sies å artikulere og
ta bestikk av inventarene til historiske livsverdener til beste for det større
publikum. Samtidig fungerer den performativt, ved å inngå i infrastrukturen
til den offentligheten som i det syttende og attende århundret ble omtalt
som the public